Mona Orstad Hansen

KUPPELKUPP,  STAVANGER KUNSTMUSEUM MUST, TORSDAG 1. SEPTEMBER 2016

Please accept from me this unpretentious bouquet of very early-blooming parentheses: (((())))

Boblen er et kollektiv bestående av kunstnerne Line Anda Dalmar, Mona Orstad Hansen Ingeborg Kvame og Tove Kommedal (som alle er basert i Stavanger). Målet med prosjektet er å skape en arena for utveksling og produksjon av kunst utenfor tradisjonelle visningsformater. Samarbeidet mellom kunstnerne er en videreføring av prosjektet The Visual Art Tour, som blant annet stod bak utstillingen Allegori som Allegori – irogella mos irogellA på Stavanger kunstmuseum i 2013.

Boblen er et mobilt visningsrom som består av en stor transparent, oppblåsbar boble. Presentasjonen på kveldens Kuppelkupp er den første visningen av den nomadiske Boblen, som neste gang kan dukke opp i en skog, i et kjøpesenter eller på et av byens torg. Kunstverket som vises inne i Boblen denne kvelden er et resultat av et lengre samarbeid mellom kunstnerne, der de har drøftet sine individuelle kunstneriske prosesser og sammen funnet frem til en ny form.

Gjennom sin plassering i kunstmuseets inngangsparti, den ikoniske glasskuppelen, mimer Boblen museets arkitektur. Boblens form skaper assosiasjoner til nomadiske boformer, som telt eller igloer. Plastmaterialet kan lede tankene til krimtekniske scener eller legevitenskapens eksperimenter. Den durende lyden fra motoren, som konstant arbeider for å blåse inn luft i boblen og holde den ved liv, gir også assosiasjoner til respiratorens artifisielt livopprettholdende funksjon. En annen konnotasjon er drivhuset, som har en lignende effekt ved å skape et mikroklima, hvor forholdene er perfekt tilrettelagt for at en spesifikk art skal kunne blomstre. Slik kan boblen også leses som en metafor for selve kunstmuseet, som både fysisk og ideologisk skaper et stabilt og konstruert klima for kunstverkene.

Kunstverket som vises inne i boblen er stedsspesifikt. Den velkomponerte og nærmest dekadent bugnende blomsteroppsatsen er knyttet seremonielle tilstelninger som fernissager, begravelser og mottakelser. Utover de kanskje åpenbare referansene til kunstmuseets naturskjønne beliggenhet og aktuelle verk i utstillingene, som for eksempel serien How Flowers Behave (2014) av Per Dybvig, aktualiserer verket i boblen også en etablert kunstgenre i den klassiske malerkunsten – stillebenet (fra tysk still-leben, stille liv, på fransk nature morte). Lavt plassert i det klassiske genrehierarkiet, har stillebenet likevel hatt en sterk posisjon i kunstens historie fra 1500-tallet og fremover, med en særlig «blomstringstid» på 1600-tallet. Overdådige blomstermotiver, ofte med overmoden frukt, visnende blomster eller vanitassymboler som timeglass eller nedbrente lys, fungerte som allegorier over livets forgjengelighet. På avslutningsdagen av byens biennale oljemesse peker kanskje verket også mot en slik allegorisk lesning, mot en blomstringstid og en overflodskultur som er på vei til å visne hen.

Boblen vil aktiveres i form av en happening presis kl. 19 og som vil vare i omtrent en time. Handlingen er i seg selv en metafor for den kunstneriske prosessen per se, som har visningen til et publikum som sitt ultimate mål.

Helga Nyman, Stavanger Kunstmuseum